Da vi damene var der nede på besøk i oktober så fikk vi se hvor mye som har skjedd iløpet av de siste årene. Flere familier har fått et bedre liv gjennom den hjelpen de har fått fra arbeidet som blir gjort på gården til Oy. Det var derfor ikke så veldig overraskende da jeg snakket med Oy på telefonen i beg. på desember å høre at hun nå, stadig vekk, møter utfordringer av alle slag. Både konflikter som oppstår mellom landsbybeboerne, mellom arbeiderne hos Oy og innad i familien. Der hvor mye skjer vil en også møte mye motgang!I går snakket jeg igjen med henne på telefonen og hun kunne fortelle at det fortsatt var en del utfordringer men hun hadde nå fått nytt mot! Hun kunne fortelle at sist tirsdag var hun skikkelig lei. Hun kunne ikke klare å legge bekymringene sine til Gud, ikke klarte hun å prate med Gud i det hele tatt, sa hun! Hun var så nedfor at hun gikk inn på rommet, pakket en bag og tenkte at nå måtte hun bare komme seg vekk fra alt. Hun tok bagen med seg ut i bilen, planen var å kjøre til hun kom langt, langt vekk. Men da hun skulle starte bilen, nektet den å starte og til slutt måtte hun bare gi opp. Ettersom det var ettermiddag og det snart ble mørkt så fant hun ut at hun fikk utsette reisen til neste morgen ettersom hun måtte belage seg på offentlig transport. Men morgenen etter da hun skulle stå opp for å dra av gårde så klarte hun ikke å gå på den ene foten. Hvis hun prøvde å gå, så gjorde det så vondt at hun bare måtte sette seg ned igjen. Hvis hun satt eller la seg ned så kjente hun ingenting.
Jeg skjønte det da, sa Oy, Gud ville ikke la meg reise. Jeg tenkte da at jeg trengte å bruke tid med Gud og min første tanke var at jeg måtte komme meg til Norge slik at jeg kunne få være sammen med familien min der og få påfyll. Men så fant jeg ut at det blir jo for dumt hvis det er slik det må være, at jeg må reise halve jorden rundt for å få påfyll av Gud – Gud er jo her! Jeg må bare gå en plass hvor jeg ikke blir forstyrret hele tiden av folk som trenger meg. Så neste uke har jeg satt av to dager hvor det bare skal være meg og Gud – det er det jeg trenger!
