Khlong Lamung i oktober



Gjengen utenfor huset til Bæng og Da

I oktober har alle skolebarn i Thailand fri. Denne ferien kan sammenlignes med den norske potetloven, som norske bondebarn i tidligere tider brukte til å hjelpe foreldrene med potethøsten. For thaibarna er det selvsagt snakk om rislov.

Årets risferie ble ikke som tidligere års i Khlong Lamung. Flommen som i høst har herjet hele landet, har nemlig ødelagt så mange risåkre, at skoleelevene ikke trenger å gjøre annet enn å drive dank.

Morgensamling

Teamet som arbeider i Khlong Lamung, Oy, Bæng og Da, bestemte seg raskt for å benytte denne leie situasjonen til å gjøre noe positivt for de som ikke fikk noen ris å høste. De inviterte derfor skoleelevene fra landsbyen og nabolandsbyen til å delta på en ferieskole.

Dagene starter med bibelundervisning og sang, med Da på gitaren. Elevene kurses så i alt fra såpeproduksjon til thaiundervisning. Her er det Oy som har kontrollen. Midt på dagen serveres det lunsj, slik at barn og ungdom ikke skal trenge å dra hjem.

Gutta inntar lunsjen

Etter lunsjpausen er det slutt på teori og kunnskapstilegning. Med Da som fotballtrener, kler guttene seg i treningstøy og knytter fotballskoene. Jentene driver med hobbyaktiviteter sammen med Bæng. Når både gutter og jenter gir seg sånn ca. i tretiden, har de fått en dag med både mening og gøy.

"follow me" til Khlong Lamung

Mandag 4. juli, 26 timer forsinket, landet vi i Bangkok. På flyplassen ble vi møtt av Cathrine og Sigve Vidnes. De og barna hadde allerede vært en uke i Thailand. Gruppen var nå oppi 21 stykker, derav fire reiseledere. Fra mandag til onsdag var vi i Bangkok der vi blant annet var på Home of Praise i slummen og hadde ettermiddagsaktiviteter for barna som bor der. Vi storkoste oss hele gjengen med ungene! Vi fikk også en tur igjennom slummen. Der vi fikk se med våre egne øyner hvor fattige noen mennesker faktisk er! 

Helene underviser i emnet "Family"

Onsdag 6. juli reiste vi til Khlong Lamung for å besøke Oy. Torsdag og fredag skulle vi være lærere på en barneskole i nabolandsbyen. Vi var lærere for 3., 4., 5. og 6. klasse. På fredagen var også to av gruppene lærere for 1. og 2. klasse, isteden for 6 klasse. Vi hadde undervisning for to av trinnene på torsdagen, og to på fredagen. Det var kun en klasse på hvert trinn. Vi hadde blitt delt inn i grupper, og hver gruppe hadde forberedt seg på temaer som var: Norge, familie, tall, farger, dyr og interiør. Vi hadde en time i hver klasse før lunsj. Under lunsj kom Oy med ekte thaimat til oss.

Etter undervisningen var det leker og aktiviteter

Etter lunsjen på torsdagen hadde Beng og Da (datteren og svigersønnen til Oy) planlagt aktiviteter. Det var kjekke aktiviteter der de blandet nordmennene og thaiene slik at vi ble bedre kjent og skapte et bedre fellesskap. Denne dagen var det også veldig varmt, vi fikk beskjed om at det var 40 grader. Gleden ble derfor stor da det begynte regne da vi skulle hjem! Nordmennene var ute og danset i regnet, mens thaiene gjemte seg under taket og lo av oss. Senere den kvelden fikk noen av oss kjenne hva som kommer etter regn i regntiden, nemlig masse mygg! Noen av oss gikk gjennom smertefritt med opptil 10 myggstikk, mens noen få var nesten tildekket. Men det vi alle hadde til felles, var noen myggstikk på rumpen!

Fredagen fortsette undervisningen på skolen frem til lunsj. Etter lunsjen var det oss nordmenn som hadde ansvar for storsamlingen. Vi hadde masse kjekke, kanskje typisk norske, leker! Vi hadde glemt velge leker etter varmen, så vi hadde leker som danseleken, hauk og due, limbo og til slutt hadde vi en fotballkamp; nordmenn mot thaiene. Det var varmt det!! Under pausen i kampen fikk noen av jentene lære seg thaidans. Det var vanskelig til begynne med, men etterhvert kom vi inni det. Det var trist å ta farvel med skolen, vi hadde alle storkost oss!

Tony (T.v.) og Totto går ut på bambusen for å se på froskene

På lørdagen fikk vi omvisning på gården til Oy! Hun har en veldig stor gård der hun dyrker mye! Hun hadde blant annet froskedam, fiskedam, tre svære risåkre, chiliåker, bambus, høns, geiter, ender, lager kull, lagergass og dyrker sopp. På gården har hun også noen undervisningshus. De bruker hun blant annet på å undervise bønder i å utnytte de ressurser de har rundt seg på gården, til forsørge seg selv, og komme ut av en storgjeld som flesteparten av dem har. Dette prosjektet heter kongens prosjekt, som det ligger i navnet er det et prosjekt kongen i Thailand har startet for hjelpe bøndene. Oy sitt arbeid er blitt kåret til et av de beste læringssenterene! Hennes senter kalles Learning center. 



Thaier og nordmenn sammen om risdyrkingen :-)

Oy sin datter Beng driver sammen med sin ektemann Da, et helt annet prosjekt på gården hennes. Det er det prosjektet vår menighet er med på støtte! Dette prosjektet går ut på å få startet en Luthersk kirke i området. De gjør en utrolig bra jobb og satser på ungdommer! Hver lørdag har de flere aktiviteter og andakter for ungdommer på gården, her traff vi også noen av elevene våre igjen. Ungdommene får blant annet være med og hjelpe Oy på gården. Denne lørdagen fikk vi norske ungdommer og thaiungdommene være med og dyrke ris! Det var en utrolig opplevelse. Risdyrking gjør de kun to-tre ganger i året, så vi syns det var stas å få være med og oppleve det! Etter vi hadde vært rundt på gården til Oy og fått være med og lage såpe, gikk vi for leke med thaiungdommene! De lærte oss leker, og vi lærte dem.

Da leder gudstjenesten

Søndagen var det gudstjeneste. Den var veldig annerledes og barnevennlig. Det var de samme ungdommene som var der dagen før som kom for å være med på gudstjenesten. Alle var aktive på hver sin måte, det var leker, sang, tekstlesning og under preken som Da hadde, stilte han mye spørsmål der ungdommene skreik svaret i kor. Han klarte å engasjere alle ungdommene under gudstjenesten på en måte vi aldri har opplevd før. Mange av ungdommene var ikke kristne en gang, senere fikk vi vite at tre av ungdommene har gitt beskjed om at de vil bli døpt. En av dem var en 24 år gammel tobarnsmor, som var gift med en buddhist.

Danser med thaier

Da er ansatt i den Thailandske lutherske kirken og får lønn, Beng er med og hjelper Da på frivillig basis. Så for å få en ekstra inntekt, som de trenger, tar Beng syjobber. Da vi en kveld ble fortalt om arbeidet de gjorde på gården, sa Cathrine at nå ønsket de seg fælt en ny symaskin. De har noen på senteret, men hadde stort behov for enda en til. Da fant vi ut at vi alle ville støtte Beng og Oy privat og gi 1000 bath hver fra våre lommepenger slik at de kunne kjøpe seg en ny symaskin. Det de ønsker seg nå er en egen bil. De får lånet biler av søsknene til Oy, men de kunne trengt sin egen. De bruker bil ofte til hente ungdommene i nabolandsbyen slik at de får være med på aktivitetene Beng og Da arrangerer.

Tidlig mandags morning reiste vi videre til Hua Hin for en liten ferie. Der var vi til torsdagen, da reiste vi tilbake til Bangkok for å tilbringe vår siste natt. Fredagskveld gikk flyet vårt hjem igjen!

Turen var helt fantastisk! Tror det var ganske enstemmig at det kjekkeste var da vi var hos Oy!! Vi fikk lære så utrolig mye om hva menigheten vår er med og støtter! Og vi vil gjerne gi en stor takk til Menighetsrådet som har vært med og støttet oss slik at vi fikk reise til Thailand!!

Wibecke og Tina Grøttem

Team Immanuel

Team Immanuel

Da Da tok fatt på arbeidet som evangelist i Khlong Lamong, var det én ting han hadde spesielt lyst til å starte med – et fotballag. Som sagt, så gjort. Laget heter Immanuel (Gud med oss), og er en fin gjeng. Da er selvsagt trener, oppmann og kasserer :-)



Team Immanuel hilser resepektfullt på
motstanderne (i rosa) før kampen

Også Oys nevø Neng er voksenleder på fotballaget Immanuel, som snart skal avgårde på sin første turnering – neste måned i Chiang Mai.



Pause i skyggen

Go Immanuel!

Tid med Gud

Da vi damene var der nede på besøk i oktober så fikk vi se hvor mye som har skjedd iløpet av de siste årene. Flere familier har fått et bedre liv gjennom den hjelpen de har fått fra arbeidet som blir gjort på gården til Oy. Det var derfor ikke så veldig overraskende da jeg snakket med Oy på telefonen i beg. på desember å høre at hun nå, stadig vekk, møter utfordringer av alle slag. Både konflikter som oppstår mellom landsbybeboerne, mellom arbeiderne hos Oy og innad i familien. Der hvor mye skjer vil en også møte mye motgang!

I går snakket jeg igjen med henne på telefonen og hun kunne fortelle at det fortsatt var en del utfordringer men hun hadde nå fått nytt mot! Hun kunne fortelle at sist tirsdag var hun skikkelig lei. Hun kunne ikke klare å legge bekymringene sine til Gud, ikke klarte hun å prate med Gud i det hele tatt, sa hun! Hun var så nedfor at hun gikk inn på rommet, pakket en bag og tenkte at nå måtte hun bare komme seg vekk fra alt. Hun tok bagen med seg ut i bilen, planen var å kjøre til hun kom langt, langt vekk. Men da hun skulle starte bilen, nektet den å starte og til slutt måtte hun bare gi opp. Ettersom det var ettermiddag og det snart ble mørkt så fant hun ut at hun fikk utsette reisen til neste morgen ettersom hun måtte belage seg på offentlig transport. Men morgenen etter da hun skulle stå opp for å dra av gårde så klarte hun ikke å gå på den ene foten. Hvis hun prøvde å gå, så gjorde det så vondt at hun bare måtte sette seg ned igjen. Hvis hun satt eller la seg ned så kjente hun ingenting.

Jeg skjønte det da, sa Oy, Gud ville ikke la meg reise. Jeg tenkte da at jeg trengte å bruke tid med Gud og min første tanke var at jeg måtte komme meg til Norge slik at jeg kunne få være sammen med familien min der og få påfyll. Men så fant jeg ut at det blir jo for dumt hvis det er slik det må være, at jeg må reise halve jorden rundt for å få påfyll av Gud – Gud er jo her! Jeg må bare gå en plass hvor jeg ikke blir forstyrret hele tiden av folk som trenger meg. Så neste uke har jeg satt av to dager hvor det bare skal være meg og Gud – det er det jeg trenger!

Impuls i Thailand

De nygifte

Beng og Da valgte en svært utradisjonell bryllupsreise. Mens andre dyrker kjærligheten alene, valgte de to nygifte å dele hvetebrødsdagene sammen med en helg gjeng! Kun et par timer etter at de to kjærestene sa ”Ja!” i kirken, satte de seg på en buss sammen med ti av ungdommene i landsbyen for å reise til Impuls i Nordøst-Thailand.

Gjengen fra Khlong Lamong

Dette var andre året at Impuls Thailand ble arrangert, og første gang var Beng med som deltaker. Hun bestemte den gangen at dette skulle ungdommen i Khlong Lamong få med seg! Dagen før avreise fikk den siste av årets Impuls-deltakere tillatelse av foreldrene til å være med. Det er litt spesielt at disse ungdommene, som kommer fra buddhistiske hjem, får lov til å være med på en kristen leir. Men de er barn eller barnebarn av medlemmene i arbeidsgruppa Oy driver. På den måten er deres foresatte blitt veldig positive også til alt det som Beng og Da gjør for ungdommene deres.

Fra et kveldsmøte

På leiren kunne deltakerne velge mellom flere ulike seminar på dagtid.
På kvelden var det møter med sang, tale og bønn, og gruppa fra Khlong Lamong ble kjent med annen kristen ungdom fra hele Thailand.

Alle leirdeltakerne

Impuls varte i tre hele dager. I løpet av leiren valgte flere av ungdommene fra Khlong Lamong å ta imot Jesus, og gikk fram til forbønn på møtene.



"Brudesuiten"



Beng og Da ble etter Impuls invitert ned til Bangkok, der de norske gjestene deres bodde etter bryllupet. Som en overraskelse fikk vi hotellet til å lage en brudesuite av rommet deres, noe de to ble veldige glade for. Men det var likevel ingen tvil om at Khlong Lamong-ungdommenes møte med Jesus også hadde mye å si for oppstemtheten deres i tiden etter bryllupet.

Beng gifter seg

Da Beng skulle gifte seg med sin Da, fant bryllupsinvitasjonene også veien til Norge. Familien til Beng har i løpet av de siste 10 årene satt røtter her i nord, så det var naturlig å be ”familien” også herfra.

6. oktober møtte derfor åtte reiseklare damer opp på Stavanger Lufthavn, Sola. Det var Inger Johanne, hennes fire døtre Cathrine, Irene, Wenche og Tove-Rudi, IJs to venninner Bjørg og Sigrunn og IJs svigerinne Gunnvor.

Det er selvsagt ikke så enkelt for Kanda å innkvartere og oppvarte åtte gjester, når hun i tillegg hadde en bryllupsfest å forberede. Derfor bodde damene på et hotell en tre kvarters kjøring fra huset til Kanda.

Vielsen foregikk på en søndag, så da skulle det feires ordinær søndagsgudstjeneste først. Denne tok til kl. 08.30, slik at det norske følget måtte stå tidlig opp, skulle de få alt med seg. Den nokså enkle gudstjenesten varte ikke lenger enn en drøy halvtime, og etter kun en liten pause, var det klart for bruden at trede ind.

Vielsesseremonien startet med at to av ungdommene fra miljøet rundt familien til Kanda tente lysene fremme i kirken. Siden strødde to misjonærbarn-brudepiker (Jenny og Signe Hustrulid) roseblader i midtgangen. De ble etterfulgt av bruden, som ble ført fram til sin tilkommende Da av Cathrine. Fremme ved alteret stod Biskop i ELCT (Evangelical Lutheran Church in Thailand), Visanukorn Upama, klar med vigselsboken.

På alterveggen var det dagen før montert et kors bestående av Ole Lisleruds fliser fra alterveggen i Madlamark kirke, hvor Kanda ble døpt 1. juledag 2000. Om det ikke heter så formelt, er Madlamark helt klart modermenigheten til det kristne fellesskapet i Khlong Lamong.

Mellom gudstjenesten og vielsen kom det en lastebil med 150 knallblå plaststoler og tilhørende bord. På et blunk var disse trukket med hvite trekk og pyntet med gule sløyfer, alt i beste Hollywood-stil.

Det var et hav av blomster inne på festlokalet, som selvsagt var utendørs. Ikke bare bordene ble pyntet, men også søyler og altervegg (Se bildet) – og andre steder der noe kunne festes, ble behengt med blomster.

Thailand er kjent for sitt smakfulle kjøkken, og gjestene ble ikke skuffet. Festmaten ikke bare smakte godt, den så nesten ut som kunstverk. Det norske innslaget hadde medbrakt kransekake og marsipankake, som begge gjorde stor lykke hos de andre gjestene. (Vi tror Beng fikk seks ringer av kransekaka, så her er det bare å sette i gang!)

I Thailand er man ikke vant med å skrive sanger til brudeparene. Det er heller ikke den samme tradisjonen for bryllupstaler der som i Norge, så de eneste bevingede ordene på festen ble levert av Inger Johanne. Noen opptrinn hadde man likevel forberedt, for ungdommene på stedet hadde øvd inn et danseinnslag, og en ung jente underholdt med musikk fra et tradisjonelt thaiinstrument.

Da klokken var 13.30 var selskapet over, heller ikke det helt slik vi er vant med her hjemme. Etter dette, gjorde brudeparet seg klar til å reise på Impuls sammen med 10 av ungdommene. Dette ble deres bryllupsreise. Den skal vi skrive om i neste innlegg.

Vi ønsker Beng og Da Guds velsignelse over samlivet og over oppgaven som evangelistpar hos landsbyfolket i Khlong Lamong.

På jentetur til Khlong Lamung

Onsdag 6. oktober reiser åtte glade jenter på tur til Thailand. Målet for reisen er bryllupet til Beng og Da, og i kofferten har vi med oss en kransekake, sukkerbunn, marsipanlokk, vaniljekrem og en sjokoladelangpanne, foruten syv stk. porselenfliser.

Kakene skal pryde kakebordet og minne Beng og Da om familie og menighet i Norge, som dessverre ikke kunne ta turen, men som er med dem i tanker og bønn.
Flisene vi har med oss, er rester fra alterveggen i Madlamark kirke. De skal bli til et kors på alterveggen i gudstjenesterommet - inne i huset til Oy.

Forhåpentligvis vil både kaker og altervegg bli klar i løpet av lørdagen. Det er en stor dag på mange måter; Beng har funnet seg en mann som både er kjekk og har bacherlorgrad i teologi. Beng og Da vil bli evangelistparet i Khlong Lamung, der de skal drive barne- og ungdomsarbeidet samt holde gudstjenester og søndagsskole.

Det blir kjekt å få med seg denne store dagen til Beng, og det blir veldig kjekt å følge henne og mannen videre i arbeidet i Khlong Lamung.

Med vennlig hilsen
Cathrine Vidnes