Beng gifter seg

Da Beng skulle gifte seg med sin Da, fant bryllupsinvitasjonene også veien til Norge. Familien til Beng har i løpet av de siste 10 årene satt røtter her i nord, så det var naturlig å be ”familien” også herfra.

6. oktober møtte derfor åtte reiseklare damer opp på Stavanger Lufthavn, Sola. Det var Inger Johanne, hennes fire døtre Cathrine, Irene, Wenche og Tove-Rudi, IJs to venninner Bjørg og Sigrunn og IJs svigerinne Gunnvor.

Det er selvsagt ikke så enkelt for Kanda å innkvartere og oppvarte åtte gjester, når hun i tillegg hadde en bryllupsfest å forberede. Derfor bodde damene på et hotell en tre kvarters kjøring fra huset til Kanda.

Vielsen foregikk på en søndag, så da skulle det feires ordinær søndagsgudstjeneste først. Denne tok til kl. 08.30, slik at det norske følget måtte stå tidlig opp, skulle de få alt med seg. Den nokså enkle gudstjenesten varte ikke lenger enn en drøy halvtime, og etter kun en liten pause, var det klart for bruden at trede ind.

Vielsesseremonien startet med at to av ungdommene fra miljøet rundt familien til Kanda tente lysene fremme i kirken. Siden strødde to misjonærbarn-brudepiker (Jenny og Signe Hustrulid) roseblader i midtgangen. De ble etterfulgt av bruden, som ble ført fram til sin tilkommende Da av Cathrine. Fremme ved alteret stod Biskop i ELCT (Evangelical Lutheran Church in Thailand), Visanukorn Upama, klar med vigselsboken.

På alterveggen var det dagen før montert et kors bestående av Ole Lisleruds fliser fra alterveggen i Madlamark kirke, hvor Kanda ble døpt 1. juledag 2000. Om det ikke heter så formelt, er Madlamark helt klart modermenigheten til det kristne fellesskapet i Khlong Lamong.

Mellom gudstjenesten og vielsen kom det en lastebil med 150 knallblå plaststoler og tilhørende bord. På et blunk var disse trukket med hvite trekk og pyntet med gule sløyfer, alt i beste Hollywood-stil.

Det var et hav av blomster inne på festlokalet, som selvsagt var utendørs. Ikke bare bordene ble pyntet, men også søyler og altervegg (Se bildet) – og andre steder der noe kunne festes, ble behengt med blomster.

Thailand er kjent for sitt smakfulle kjøkken, og gjestene ble ikke skuffet. Festmaten ikke bare smakte godt, den så nesten ut som kunstverk. Det norske innslaget hadde medbrakt kransekake og marsipankake, som begge gjorde stor lykke hos de andre gjestene. (Vi tror Beng fikk seks ringer av kransekaka, så her er det bare å sette i gang!)

I Thailand er man ikke vant med å skrive sanger til brudeparene. Det er heller ikke den samme tradisjonen for bryllupstaler der som i Norge, så de eneste bevingede ordene på festen ble levert av Inger Johanne. Noen opptrinn hadde man likevel forberedt, for ungdommene på stedet hadde øvd inn et danseinnslag, og en ung jente underholdt med musikk fra et tradisjonelt thaiinstrument.

Da klokken var 13.30 var selskapet over, heller ikke det helt slik vi er vant med her hjemme. Etter dette, gjorde brudeparet seg klar til å reise på Impuls sammen med 10 av ungdommene. Dette ble deres bryllupsreise. Den skal vi skrive om i neste innlegg.

Vi ønsker Beng og Da Guds velsignelse over samlivet og over oppgaven som evangelistpar hos landsbyfolket i Khlong Lamong.